Er det noe spesielt du er nysgjerrig på?

Alt som gjøres fra Norge er basert på frivillig innsats, og ingen her mottar lønn eller andre godtgjørelser. Vi som engasjerer oss gjør dette ved siden av jobb eller studier. 

De som jobber i Nepal får lønn. For at arbeidet vårt skal fungere er vi nødt til dette. Vi er nødt til å ha på plass folk som sikrer at stipendene kommer frem, at jentene, familiene deres, skolene, politiet og øvrige myndigheter følges opp og koordineres, at sosialrådgiving og annen undervisning blir organisert og utført, at det blir gjort behovskartlegging som sikrer at jentene får den hjelpen de trenger og at vi hjelper de som faktisk trenger hjelp etc. Dette er også en måte å jobbe for «female empowerment» på siden vi gir kvinner arbeid, erfaring og kompetanse. I tillegg er det at vi gir lønn til mennesker i Nepal med å bygge samfunnet da det setter mer penger i omløp i den lokale økonomien.

Nepalske myndigheter har siden vi startet blitt strengere på å håndheve revisjon, og Change Action Nepal har gode rutiner på regnskap og utfører årlig ekstern revisjon.

She=precious er et resultat av dype vennskap på tvers av kultur. Dette gjør at vi sikrer bærekraftig utvikling gjennom lokalt eierskap som igjen maksimerer vår innflytelse. Vi samarbeider med en lokal organisasjon som heter Change Action Nepal (CAN), som ble startet av Indira Ghale (som er en av våre grunnleggere) for å formalisere stipendarbeidet. Les mer om hvordan vi startet her.

Det er CAN som velger ut hvem vi skal støtte. De gjør oppsøkende arbeid i utsatte områder og gjør vurdering og kartlegging av behovene jentene og familiene deres slik at vi sikrer at vi støtter de som faktisk trenger hjelp og som på egenhånd ikke har mulighet til å sørge for skolegang selv. I tillegg har de stort nettverk med enkeltpersoner og organisasjoner som tipser dem om jenter som trenger hjelp, og jenter eller familiene deres tar også direkte kontakt og søker om støtte. CAN samarbeider også med skoler og lokale myndigheter for å finne de som trenger hjelp. Det er såpass stort behov for støtten vi gir, at det er igrunn ikke en utfordring å finne jenter som trenger hjelp.

Ja. Ca. 10 % av de vi gir og har gitt stipend til er gutter – de er nemlig også en del av løsningen. Noen av de har også vært offer for menneskehandel eller har mødre som har vært det (som har gjort at enkelte av guttene er født med HIV). 

De vi støtter vil være med å endre Nepal, og da er det fint å ha begge kjønn representert. Vi ser at det gir en god balanse i de ulike fellesskapene som jentene og guttene vi støtter er en del av, og det er fint å se hvordan de støtter hverandre og at guttene får økt forståelse for likestilling og hvilke verdi jenter har – som på sikt kan ha stor betydning for holdningsendring i lokalsamfunnene vi jobber i.

Nei. Ca. 25 % av de vi støtter har vært utsatt for menneskehandel, seksuelle overgrep eller jobbet i prostitusjon. Resten er sårbare for å havne i slike situasjoner. 

I Nuwakot og Sindhupalchok, som er to av de fire distriktene vi jobber i, florerer det med menneskehandel, og jentene som bor her er svært utsatt. Får de skolegang er de i mye større grad beskyttet mot menneskehandel, da de får trygge rammer rundt hverdagen sin og blir sett på som en fremtidig ressurs for familien, og ikke bare en utgift (når jenter i Nepal giftes bort, må familien gi en medgift til mannens familie, som kan være ganske dyrt). 

I slummen vi jobber i, i Katmandu, er eneste fremtidsutsikt for jenter å selge seg selv fra de er 13-14 år gamle, om de ikke får skolestipend. Resten av de vi støtter er gjerne fra lavkaster og fra fattige familier, som gjør at de har få muligheter som gjør dem sårbare for å havne i prostitusjon eller menneskehandel. Disse jentene er proppfulle av potensiale, er stort sett svært motiverte for å gå på skolen og mange av de får veldig gode karakterer.  

Hovedsakelig får jentene skolestipend og skolemateriell, slik at de kan gå på skole helt opp til bachelorgrad. Noen av jentene er langt opp i tenårene og analfabete når de kommer inn i programmet, og da er det ikke aktuelt å rette seg mot et langt skoleløp opp til bachelor, men heller sikre at de får grunnleggende lese-, regne- og skriveferdigheter, samt praktisk yrkesopplæring. 

I tillegg får jentene mye oppfølging av våre kollegaer i Nepal, blir en del av et fellesskap med jenter i tilsvarende situasjoner, får undervisning om alt fra barneekteskap, menshygiene og kvinnehelse og risiko rundt menneskehandel, samt karriereveiledning. De får også sosialrådgivning, og i noen tilfeller tilgang til psykolog og rettshjelp.

I noen tilfeller redder vi også jenter ut av menneskehandel, og da samarbeider vi med andre lokale organisasjoner og politi for å få det til, samt kobler vi jentene med organisasjoner som tilbyr safehouse, helsehjelp og oppfølging om våre medarbeidere ikke har kapasitet eller rett kompetanse til å gjøre dette selv.

Mange av jentene vi støtter har vært utsatt for svært sårbare situasjoner. De har rett på personvern og vi ønsker å beskytte dem slik at vi ikke ødelegger mer for dem enn vi hjelper. De har jo Internett, sosiale medier og Google translate i Nepal også, så om vi hadde lagt ut gjenkjennbare bilder av jentene og/eller navn ved siden av historiene deres eller problematikken vi jobber med, kunne det ødelagt mye for dem.

Nei, vi har valgt å ikke ha fadderordning i form av direkte kobling mellom giver og mottaker. Grunnen til det er at det krever veldig mye mer administrasjon – og vi ønsker heller å bruke pengene og tiden vi har tilgjengelig på å faktisk hjelpe de vi hjelper. I tillegg har mange av jentene vært utsatt for sårbare situasjoner og vi ønsker å beskytte deres personvern slik at vi ikke ødelegger for dem. På samme måte som det ikke er greit å dele informasjon med historie, navn og bilde til ei jente i Norge som har vært utsatt for overgrep eller lignende, er det heller ikke greit å dele slik informasjon om utsatte jenter i Nepal. Vi deler anonymisert informasjon om jentene og gir innsikt i arbeidet vårt og problematikken vi jobber med i sosiale medier, på nettsiden og i nyhetsbrev.

Nei, vi gir skolestipend. Jentene går på ulike lokale skoler i de områdene de bor.

De aller fleste bor hjemme hos familiene sine. Indira driver også et hjem der det bor 11 jenter som av ulike grunner ikke kan bo hos familiene sine. Change Action Nepal har også flere organisasjoner som driver slike hjem i sitt nettverk, og hjelper jenter som ikke kan bo hjemme med å finne sted å bo gjennom dette nettverket.

Katmandu, Nuwakot, Sindhupalchok og Lalitpur.

Nei, desverre. Vi har tidligere søkt om å få ta del av skattefradragsordningen, men fikk avslag på bakgrunn av at vi ikke regnes som en landsdekkende organisasjon og ikke har nok fysiske aktiviteter og arrangementer. Vi er rett og slett for små. Det kan være vi får mulighet til skattefradrag etterhvert som vi vokser, og da vil vi selvsagt gi beskjed til alle sponsorer.